Årets bilde: Multimedia

Multimediale uttrykk bestående av for eksempel stillbilder, video og lyd blir brukt i økende grad. Pressefotografenes klubb åpner derfor for et forsøk med innsending av multimedia, i tillegg til de tradisjonelle stillbildene og den allerede etablerte videosjangeren.

Med multimedia” menes formater som ikke automatisk går inn under stillbildeklassene eller videoklassen:

• Produksjonen skal være dokumentarisk.
• Foto, video og lyd må være gjort av medlem i PK. Redigeringshjelp er tillatt, men det må opplyses hvem som har gjort hva i produksjonen.
• Det er ingen tidsbegrensning på presentasjonens lengde.
• Bidrag til denne klassen skal leveres som Quicktime, flash eller mpg4-fil og sendes inn som på samme måte som fotografiske bidrag, men i respektiv mappe
• Produksjonen må være fra konkurranseåret, eller være publisert da.

Kilde: Fotojournalisten

Dok11

Pressefotografenes Klubb har igjen gleden av å invitere til det som har blitt en årlig suksess og et høydepunkt for fotomiljøet i Norge: Fotofestivalen Dok:11, som arrangeres på Litteraturhuset i Oslo fra 16.-19. mars 2011.
Festivalen byr på et rikt program med bildevisninger og foredrag av en håndfull fotografer i verdensklasse. Med blant annet Eugene Richards, Stephanie Sinclair, Carolyn Drake og Pieter Ten Hoopen på scenen, satser vi på fulle hus og noe for enhver smak.

I tillegg blir det debatter i samarbeid med NJ og workshop med Eugene Richards og Pieter Ten Hoopen.

Slapp fotojournalistikk

Niel Burgess, tidligere leder for Magnum Photos, har noen tankevekkende poenger:

I dag har jeg ser en verden av bladet og aviser, og jeg ser ingen fotojournalistikk. Det er noe som ser ut som fotojournalistikk, men skraper du i overflaten finner du at det dreier seg om produksjoner som har blitt til ved hjelp av støtte, bestilt av en NGO, eller det dreier seg om egenfinansiert prosjekter, utdrag fra en bok, eller en forhåndsvisning av en utstilling.

Les også: LIFE Magazine - ultimat fotojournalistikk-historie

Magasiner og aviser bruker ikke lenger penger på fotojournalistikk. De bestiller et portrett eller to, eller de sender en fotograf med en skribent for å illustrere den skrevne historien, men de finansierer ikke lenger renfotojournalistikk. Dermed forsvinner fotoreportaqsjene, og rene fotoillustrasjoner er det som blir igjen.

Kilde: epuk.org

Løft for norsk dokumentarfoto

For få dager siden lanserte Fritt Ord nyskapningen Norsk Fotografisk Journal eller Norwegian Journal of Photography (NJP). Prosjektet har som mål å skape oppmerksomhet om norsk fotografi også utenfor landets grenser.

NJP skal være en arena hvor uavhengige fotografer som arbeider i feltet mellom det tradisjonelle pressefotografiet på den ene siden og kunstfotografiet på den andre, kan få vist fram det de holder på med og et miljø som kan oppmuntre og kritisere arbeidene. Boka skal presentere det ypperste fra norske dokumentarfotografer og vil bli utgitt både i Norge og i utlandet. Den første kommer ut høsten 2012.

Rune Eraker forteller at ideen kom i kjølvannet av at Fritt Ord delte ut seks millioner kroner i prosjektmidler til utvikling av norsk dokumentarfotografi i 2007.

Eraker understreker at en vil se etter nye uttrykksformer og invitere folk til å sprenge grenser.

Norwegian Journal of Photography

Svært interessante nyheter midt i førjulsstria.

Norge har så langt manglet et forum for dokumentarfotografi. En arena hvor uavhengige fotografer, som arbeider i landskapet mellom det tradisjonelle pressefotografiet på den ene siden og kunstfotografiet på den andre, kan få vist frem sine prosjekter i sin fulle bredde.

Samtidig har norsk dokumentarfotografi hatt en markant nivåhevning de seinere år, og fotografer får stadig mer å si når viktige historier skal fortelles både innenfor og utenfor Norges grenser.

Norsk Fotografisk Journal (Norwegian Journal of Photography – NJP) er et initiativ som vil bringe sammen og støtte utvalgte norske fotografiske dokumentarprosjekt, og skape en bok for nasjonal og internasjonal distribusjon som vil gis ut hvert annet år.

Målet er å reflektere og viderebringe den økende posisjonen norsk fotografi har internasjonalt, samt å dyrke det fotografiske miljø på hjemmebane.

Norsk dokumentarfotografi

Hva er norsk dokumentarfotografi i dag? I stedet for å gi et entydig svar på dette spørsmålet, viser utstillingen Norsk dokumentarfotografi et spekter av samtidige fotografer og deres frittstående prosjekter. Sammen gir disse nye fortolkninger av etablerte dokumentariske sjangere, og viser hvordan dokumentarfotografiet i dag inngår i en utvidet visuell kultur.

Utstillingen inkluderer både etablerte og mindre etablerte norske fotografer, og fotografer som arbeider innenfor kunstfeltet så vel som reportasjefotografer.

Kombinasjonen av et sikkert og særegent bildespråk og en aktuell tematikk, har vært førende for utvalget til utstillingen. Utover dette har arbeidene til felles at de undersøker konstruksjon av identitet gjennom fokus på forholdet mellom mennesker og deres omgivelser. Hovedvekten ligger på skjæringspunktet mellom nasjonal kultur og internasjonale globaliseringsprosesser. Mange av arbeidene forholder seg spesifikt til nettopp den norske identiteten.

Mens dokumentarfotografi historisk sett har vært forbundet med et objektivt og nøkternt bildespråk i svart-hvitt, er alle arbeidene i denne utstillingen i farger. Flere av bildene bærer også tydelig bud om fotografens subjektive valg, og utfordrer konvensjonelle ideer om dokumetarfotografiet. For eksempel har Oddleiv Apneseth produsert en rekke iscenesatte gruppefotografier som viser både institusjonaliserte og usynlige sosiale samfunnsstrukturer fra Jølster. Lill-Ann Chepstow-Lusty har samlet, redigert og forstørret eldre amatørfamiliefotografier fra barndommen til voksne homofile kvinner og menn. Andre prosjekter ligger nærmere reportasjefotografiet. Monica Larsens fargesterke bilder viser fremveksten av en ny form for urban fritid i Kigali, Rwanda. Gjennom komposisjon, farger og motiv gir bildene innsikt i konsekvensene av pågående moderniseringsprosesser i Rwanda.

Disse tendensene gjør seg gjeldende også i prosjektene til de andre medvirkende fotografene på utstillingen: Marcus Bleasdale, Eirik Brekke, Ellen Lande Gossner, Rune Johansen, Anne Stine Johnsbråten, Siv Johanne Seglem og Knut Egil Wang.

Utstillingen er kuratert av Susanne Ø. Sæther i samarbeid med Caroline Ugelstad på Henie Onstad Kunstsenter og er et resultat av Fritt Ords store stipendsatsning på norsk dokumentarfotografi. En forutsetning for denne tildelingen var at prosjektene skulle bidra til sosial og politisk refleksjon. Med dette som utgangspunkt viser utstillingen ti av prosjektene som ble tildelt produksjonsstøtte.

Boken Norsk dokumentarfotografi i dag (Forlaget Press) presenterer samtlige 38 vinnerprosjekter fra Fritt Ords store utlysning av midler til samfunnsengasjerte fotografer i 2007. Boken lanseres samtidig med utstillingsåpningen 22. oktober 2009.

22. OKTOBER til 13. DESEMBER 2009

Henie-Onstad Kunstsenter

Kritikk mot prosjekter støttet av Fritt ord

Fritt Ord ga til sammen 6 millioner kroner til norske dokumentarfotografer. Flere av fotografene og prosjektene ble presentert under dok09. Prosjektene spenner vidt når det gjelder tema for prosjektet, fotografens erfaring i felten, og evnen til å formidle idéen bak prosjektet og presentere bildene sine foran et kritisk publikum.

To av fotografene fikk verbal juling på nettstedet fotografi.no der Morten M. Løbergs fikk utfolde seg i litt vel fri dresur. Løbergs "anmeldelse" var sånn noenlunde på samme nivå som det han mener å kritisere. Løberg har da også fått et tilsvar fra Terje Bringedal i Pressefotografenes klubb. Når det er sagt, en skjønner noe av Løbergs behov for å "stille spørsmål":

Eivind H. Natvig liker ikke å ha hverken spørsmål eller svar i sin mentale bagasje når han er ute og reiser. Jeg er i tvil om det er tegn på et åpent sinn eller at her er det ingen hjemme. Men han har snakket "sykt mye" med en "fyr" i det indiske miljøverndepartementet om global oppvarming - og han trodde ikke noe på det. Natvig har fått stipend av stiftelsen Fritt ord for å fotografere smeltende isbreer og elver i Himalaya. Han tok pengene, reiste og fotograferte noe helt annet enn han hadde sagt han skulle gjøre.

Løberg står på sitt: Det som stadig går igjen i slike reaksjoner er beskyldninger om usaklighet. Forbausende mange av de som skriver er veldig tilhengere av kritikk, de kan knapt få nok kritikk - bare den er "saklig". Hva som er saklig er alltid noe den uenige forbeholder seg retten til selv å definere. Forbausende ofte er det slik at ros og alt man er enig i er det samme som "saklig". Kritikk og omtale som man er uenig i er alltid "usaklig". For mange er det selve formen som er "usaklig" hvis man ikke liker det man leser.

På foto.no følger Maria Lundberg opp dette i en annen tone, og spør juryformann Rune Eraker om hvilke kriterier som lå til grunn for utdelingen, og hvilke krav de stiller til fotografene som fikk midler.

- Generelt kan jeg si at vi i juryen tildelte stipender på bakgrunn av innsendte bilder sammen med prosjektbeskrivelse og fotografens cv. Vi endte med at halvparten av støtten gikk til etablerte fotografer, og den andre halvparten til unge talenter, sier Eraker.